VÅRGLEDER


VÅR....

Vend blikket mot
lyset. Noe forundelig
er i ferd med å skje.

Livets evige utfoldelse
jager bort vinternattens
gjenferder...

- ukjent -
Våren
strøk meg forsiktig
på kinnet
Vislende
smøg den seg forbi
og hvisket
om spennende
ting
i vente.

- ukjent -



Våren

I bjerkelier og blåveisbakker,
i kløft og skar
står vårens blomster på ny og flammer
blant klungerbusker og slanke stammer
med løv og bar.

Og bekken nynner sin glade vise
fra gry til kveld.
Og elva velter seg bred og brummer
når fossesprøyten som perler skummer
fra stupbratt fjell.

Og snøen bråner. Og mørket svinner
fra nut og tind.
Og alt som slumret bak nattekulden
står ungt og levende fram fra mulden
i sønnavind...

-Arne Paasche AAsen 1939-
Jeg velger meg april!

Jeg velger meg april!
i den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

- Bjørnstjerne Bjørnson -



På vei mot vår

Til og fra ditt hverdagsyrke
førte veien alle år...
Men en morgen kan du stanse
på din vandring: Det er vår!
Du ser plenene i parken
frodig grønnes mot det blå
- du ser unge blonde bjerker
ta sin sommerkjole på...

Og du kjenner - som et kjærtegn -
solens varme mot ditt kinn.
Og det er som sluser sprenges
av en styrtsjø i ditt sinn.
Nye håp og djerve drømmer
bærer tanken vidt av sted.
Nye verd'ner kan du skimte
der de gamle brente ned.

Når en hverdagsvandrers hjerte
finner vårens melodi
løfter drømmens kongeørner
sine vinger mot det fri.
Dine levedagers lengsel
roper glad mot solens ild:
Morgenrøde - jeg er rede.
Prøv min styrke - slipp meg til!

-Arne Paasche AAsen- 1959
Alle fugler små de er.....

Alle fugler små de er
kommet nå tilbake!
Gjøk og sisik, trost og stær
synger alle dage.
Lerka jubler høyt i sky,
ringer våren inn på ny.
Frost og snø de måtte fly.
Her er sol og glede!

Blomster hvite, gule, blå
titter opp av uren,
nikker nå så blidt, de små,
etter vinterluren.
Skog og mark i grønne skrud
kler seg nå på Herrens bud.
Knopper små de springer ut.
Her er sol og glede!

Lille søster! Lille bror!
Kom, så skal vi danse!
Plukke blomster så til mor,
Mange, mange kranse!
Synge, tralle dagen lang!
Kråkestup og bukkesprang!
Takk, o Gud, som enn en gang
gav oss sol og glede!

-Johan Nicolaisen-


Tilbake
Back